JA - NEI - NÅ ER DET VEL NOK!!!

Og ha en fortid som HELE tiden skal være med deg på veien - hver dag er slitsomt nok som det er. Når man også prøver og gjøre noe bra for seg selv og sin familie skal det også bli brukt imot deg, er det greit?? NEI.. Så hvorfor er det sånn? Må man være farlig om man ser litt annerledes ut? NEI.. Må man være kriminell i dag selv om man var det for noen år tilbake? NEI..

Jeg kunne fortsatt i det uendelige men det skal jeg ikke. Jeg skal heller fortelle litt om en situasjon som min bror Marius har vært i, frem til nå.

Ja han har vært kriminell, ja han har gjort mye dumt på sin vei, ja han har vært i fengsel, ja han har hatt et drit tøft liv og det kan IKKE sammenlignes med noen andre sitt heller. Min kjære bror - verdens beste bror. Trass vår historie og våre kriger er vi de BESTE søsken den dag i dag. Vårt bånd er uknuselig.. Og det har sine grunner til det. Nettopp fordi vi ikke er som alle andre familier - for hvem har opplevd så mye vondt på en gang, over så mange år, så mye bekymringer og så mye stress. En kamp har det vært.. Man kan vel si det sånn at det startet smått som tenåring, da han flyttet fra vår far og hjem til vår mor ( der bodde også jeg og vår stefar ) Oslo var ikke noe bra sted for han nei, og det var ikke noe bedre at andre i hans alder påvirket hverandre på en veldig ekstremt dårlig måte. I den perioden var det ikke noen sunne hobbyer som kom først. Jeg vil ikke gå inn på visse hendelser men jeg kan si det sånn at politiet kom hjem på døra vår så og si HVER helg frem til han var 16 år. Da flyttet han ut og sto på sine egne bein. For meg som lillesøster var det helt forferdelig, jeg var knust. Hadde ikke den kontrollen lenger på om det sto bra til med min bror når helgene kom. Og det er tross alt 4 år mellom oss, så på den tiden hadde vi ikke så mye til felles heller og det var da vi sklei litt fra hverandre.

Vår stefar var lei, lei bråket med politiet og kranglingen som var. Vår mor var sliten men allikevel splittet. Så vi flyttet ut av Oslo - uten min bror.

Og da økte problemene så det holdt. MYE!! Og spør du han selv i dag så nekter han ikke for det. Det og sitte inne i over store deler av sin "ungdom" og etter siste dommen som var på 4 år gjør noe med deg, og det skal ikke holdes skjul på. Noen bedre enn andre og noen lærer av det med en gang. Men igjen så kommer miljøet og venner inn i bildet - de du stoler på rett og slett. Man tar på seg skyld for "venner" men er det venner da?? Den dag i dag ser man vel helt annerledes på det. Det og faktisk risikere livet sitt, bokstavelig talt for andre har vært en ting han har gjort gang på gang - men det har ført med seg bare vondt verre. En siste setning om akkurat det så er det rullebladet hans lang - ja. Men hva tror du erfaringene hans er da??

Min bror er utrolig trofast mot nettopp venner og det var naturlig for han og reagere på de måtene han gjorde av og til. Men fikk han noe til gjengjeld?? Nope!!

Han ble også pappa når han slapp ut fra sin lengste dom, og han og moren til guttungen hadde vært sammen i mange år - og ikke minst vokst opp sammen i samme nabolag. Hun støttet han gjennom ALT, og til slutt dro hun fordeler av livet han levde som kriminell. Mest av alt pengene. Men den dag i dag er faktisk hun en av de som bærer MEST nag og holder fortiden hans opp mot strupen. Samværet med sin egen sønn ble plutselig helt borte nettopp pga hva han hadde gjort i sin fortid. For en stund etter de gikk fra hverandre fungerte samværet for en periode, men når "rykter" kommer og folk blir misunnelig var dette den største grunnen til at samværet ble stoppet. De gikk gjennom en omsorgs rettsak og fortiden ble lagt på bordet igjen og igjen. Da han prøvde og rekke ut en hånd var ikke det nok og moren gjorde som hun ville. Denne kampen er fremdeles ikke ferdig og det er kun basert på mennesker som vil ødelegge for min bror når han nå i lengre tid har gjort alt for og snu om og bevist det i lengre periode.

Over til treningen så kom den tidlig inn i bildet. Jeg husker godt at vår stefar sto i kjelleren og trente Marius i kickboksing fra han var tenåring, og det har vært med han helt til den dag i dag. Kampsporten er det han brenner for, og det er en grunn til at han er så god som han er. Han har gått flere kamper i Thaiboksing, Grappling og Bryting og har dratt med seg mange titler så det er uten tvil at denne mannen er god på det han brenner for - men den største grunnen for det er at treningen er en type terapi og ikke minst at når han har bestemt seg for en ting så går han ALL INN.. Treningen har vært en type redning <3

I det forrige innlegget snakket jeg litt om hva JEG som person har opplevd, men jeg kan med hånda på hjertet si at det kriminelle miljøet som min bror har hatt en deltagelse i er noe INGEN kan forestille seg og absolutt vil være foruten. Men igjen så er alt man opplever med på og forme deg som en person. Og min storebror er i mine øyne - og alle i familien og våres nærmeste venner, den snilleste og mest reale personen som finnes. Han stiller opp og putter alle foran seg selv. Og igjen når det gjelder det å dømme mennesker så har han vært et STORT offer for det, både av andre mennesker og av politiet. Hver gang man prøver å vise andre hva man får til så skal politiet sette kjepper i hjulene, hvorfor må de jobbe mot seg selv? Trodde de var for at mennesker skulle få en ny start og kunne klatre seg oppover uten hinder fra dem, men det har i så fall ikke vært tilfelle her. Som dere vet så har vi nå startet boxing i både saltimer og som kurs, og samarbeider med 2 forskjellige steder - og på begge steder har politiet og andre med deres fordommer kommet og klaget på det å jobbe sammen med en som har kriminell bakgrunn. Er det riktig da? Når skal dette slutte for hans del? Syns skikkelig synd på han for boxingen er noe han vet hjelper andre mennesker, og da spesielt de som har en litt tøffere hverdag enn andre ( for eksempel litt som vi har opplevd eller andre type problemer ) Og det er derfor vi er her... Vi vil hjelpe. Gi andre den muligheten vi aldri fikk så tidlig på vei, og også de unge som ikke finner sin plass i annen idrett trenger nettopp litt større utfordringer enn vanlig.

Målet og planen er og ha STORT samarbeid med foreldre, skoler, ungdomsklubber osv for å være med på en reise på best mulig måte. Og hvis du eller dere tror at kampsport timene er til for å lære å sloss, Guess again... Nei vi har store planer og vet at det vil virke. Husker selv når jeg skulle prate med andre som jobbet innenfor systemet så gadd jeg aldri å høre på de som "leste" fra boka og kun var utdannet... De som hadde erfaring og visste hva han/hun pratet om - de gadd jeg og høre på. Så det og gi tilbake er det vi brenner for og håper at alle kan forstå. 

Er det skremmende og gi folk en sjans når de har en fortid? Har du ikke selv en fortid? Din bestevenn kanskje? Eller naboen? En i familien? Jo nettopp....   Jeg kan med hånda på hjertet love dere at denne mannen - min bror er en av de mest rettferdige, snilleste, ærligste, beskyttende og trofaste mannen om du slipper han innpå deg. Det er verdt og gi det en sjanse ;)





Bildene er sammen med onkel barna hans ( mine barn ) som han også ser daglig og tar vare på som det skulle vært sine egne.

 

 

SOLSKINNS HISTORIE? HELL YEAH

Jeg har gjort det, igjen... 

Tenkte jeg skulle dele en historie om meg selv med dere. Det er veldig personlig å snakke om seg selv og spesielt temaer som dette.

Nemlig mitt tidligere liv som rusmisbruker på det høyeste nivået som er, og jeg levde som det i 14 år. Jeg begynte i ung alder ( allerede som 13 åring ) og sluttet ikke først før jeg fikk vite at jeg var gravid. I min ungdomstid har jeg levd på kanten og jeg viste null respekt i forhold til regler andre i familien min prøvde og sette for meg. Jeg har og en bror ( som i dag er partneren i Fit Boxing med meg ) som også har vært tungt belastet i de kriminelle miljøene. Men hos han var det ikke rusen som var et problem, men gjeng relatert, vold, osv osv. Ikke de beste hverdagene der heller for og si det mildt. Så på den måten har jeg opplevd og sett det meste som går an innenfor de kriminelle miljøene. En av de verste tingene jeg opplevde før jeg var 18 år var og bli holdt inne i en leilighet av en godt voksen mann uten min samtykke i over 3 uker før jeg klarte og unnslippe, og på den tiden der inne skjedde det mye sykt. Det har selvfølgelig vært med på og forme og preget meg en stor del, men jeg fikk også en type holdning at ingenting kunne bite på meg. Jeg fantes IKKE redd og ble enda sterke og flinkere på og avvise de beste menneskene jeg hadde rundt meg. 

De 6 siste årene jeg ruset meg hadde jeg begynt med heroin. Og etter jeg hadde tråkket over mine egne grenser gang på gang var det ikke et frykt og injisere dette heller. Det er sant som sies - at du blir avhengig etter første / andre gang - selve følelsen først og rusen deretter. Og når du kun er sammen med andre som er i det samme miljøet er det en sirkel som går av seg selv. Det var daglig bruk, stor avhengighet, og store doser. Mange tenker sikkert 'men hvordan finansierer man det, det er jo tross alt dyrt og være avhengig av rusmidler av den doseringen?' Og ja hvis jeg hadde visst hvor mye jeg har brukt på det - mange hundre tusen kroner, men jeg finansierte ved og selge heroin til andre igjen. Vinn, vinn som jeg tenkte for meg selv på den tiden. Jeg bodde for meg selv hele veien, og på den måten var det lett at ingen hadde kontroll på alvorlighetsgraden jeg hadde på mitt eget liv. Den dag i dag når jeg prater med familien min om det så var det ingen som skjønte HVOR mye jeg var aktivt i miljøet før jeg begynte og fortelle om det selv. 

På slutten av rustiden begynte det og ta helt av - kan ikke telle hvor mange ganger jeg har våknet men egentlig ikke skulle gjort det. Og det begynte og gå opp for meg at jeg ikke kunne leve sånn lenger, begynte rett og slett og bli lei og ønsket meg selv et bedre liv. Så etter min siste OD bestemte jeg meg. Jeg begynte på medisiner ( subotex ) for og klare og slutte med heroinen, sonet for mine dommer og flyttet vekk fra alle og alt. Et sted ingen visste hvem jeg var eller om mine problemer, og det funket :) jeg ble gravid etter 5 måneder med kjæresten jeg ble sammen med - og da var det iallefall ingen tvil. Jeg har den dag i dag 2 flotte barn, en gutt på 3 år og ei jente på snart 1 1/2 år og de kunne ikke vært mer perfekte for meg. Jeg elsker og være mammaen til disse 2 små. Og det er først nå, den dag i dag jeg kan si at jeg endelig er helt uten medisiner også!!!! Det kunne vært gjort tidligere selvfølgelig men jeg ble sterkt frarådet og gå helt av da jeg var gravid siden dette kunne påvirke stress på babyen, men jeg har hele tiden trappet rolig ned for meg selv slik at jeg ikke har kjent noe særlig på det og at det ikke har gått utover mine barn. Jeg er alenemor den dag i dag og alt jeg gjør gjør jeg for dem. Min mor og storebror har også vært ekstremt gode støtte spillere på denne prosessen.

Alt ligger til rette for at min karriere endelig vil skje. Jeg har funnet det jeg drømmer om, og det er trening - alt innenfor det, spesielt kampsport som har hjulpet meg mye. Takket være min bror som hele tiden har holdt meg fokusert på trening og velvære så skal vi endelig starte noe sammen som et team! Hva er ikke kulere enn det? og jobbe med sin bror som igjen vet hva han driver med og som også vil bruke trening for og hjelpe andre. Jeg har også det beste støtte apparatet rundt meg, lege, psykolog, rusteam som har vært med meg på denne veien og støttet meg. Jeg har vist dem tillit ved og gjøre alt jeg har sagt, satt som mål og blitt bedt om og gjøre - og nå lukkes det kapitelett også snart. Wow sier jeg bare, for en reise jeg har hatt og for en sterk og modig kvinne jeg har blitt. Jeg har absolutt lov til og være stolt av meg selv.  

Derfor jeg også forteller litt om min fortid er fordi jeg finnes ikke flau eller skammer meg ikke over hvem jeg var, og jeg har nå klart ALLE mine egne utfordringer jeg har hatt hittil i livet. Jeg tenker mer på det nå som en skikkelig erfaring som jeg drar med meg videre for og hjelpe andre med lignende problemer som meg. Jeg vet at mange vet om min og min brors fortid og at mange er flinke til og henge seg opp i det istedenfor og heller tenke på ALT det positive vi kan gjøre med det. ALLE mennesker har en form for fortid og bagasje men det gjør deg ikke til et dårlig menneske for det. Det må man bli flinkere og tenke på. 



 

EN NY START - EN NY DAG OG VI SKAL GI ALT

WOW, og atter WOW. Snakk om og få det til på kun kort tid. 

Fit Boxing er her for og bli. For kun kort tid siden startet jeg - Marlene og min bror Marius opp en saltime basert på boksing på Family Sports Club Askim, og den tok HELT av for og si det mildt. Den er blitt super populær og HVEM som helst kan være med. Selvfølgelig er denne timen en av de med høy intensivitet men vi har nå hatt med menn og damer på over 60 år som mestrer dette så alder er ingen hindring. 

Nå begynner vi også et boksekurs for ungdom i samarbeid med Sporty Fitness i Trøgstad og vi gleder oss helt sinnsykt mye til og få jobbe med ungdommen. Det er noe vi har veldig trua på - ungdom som har en litt tøffere hverdag enn andre, eks har adhd eller andre utagerende problemstillinger, ungdom med lavt selvbilde, sjenerte, eller litt overvektig ungdom er de vil vil fange mest opp. Pluss at et godt samarbeid med rektorer fra skolene vil kobles inn og holdes informert under denne prosessen.

Vi har selv hatt en tyngere fortid enn mange andre og gjort mye feil på vår vei, men den dag i dag er vi begge foreldre og et helt annet syn på livet og hverdagen. Og de fleste har den dag i dag en bagasje. Det er også derfor vi brenner så mye for å hjelpe andre unge inn i riktig veibane og få ALLE til ha en positiv, morsom og innholdsrik hobby på fritiden. 

Det er også så mye annet vi jobber med og kan hjelpe inn i hverdagen til andre mennesker. Det er den beste jobben som finnes, den følelsen av og hjelpe andre på sååå mange måter i hverdagen deres gjør dette virkelig verdt det. Vi har mye erfaringer innen for trening, kosthold og ekstremsport og er derfor det perfekte teamet ( og er så heldig og gjøre dette som søsken ) Vi kan GARANTERE dere at dere vil høre masse fra oss fremover <3

Ha en fantastisk påske alle sammen. See ya <3 <3





     

Les mer i arkivet » April 2017
hits